Kjæreste-Ferox – stakkars fyr..

Hvordan i all verden skal han kunne takle alt jeg har å komme med i form av mindreverdighetskomplekser, generell stahet, daddy issues og diverse hangups? Han har aldri bedt om det. Det er ikke hva han meldte seg på.

Han er en fantastisk fin fyr. Jeg blir veldig glad og så teit at jeg blir helt flau når jeg er med han, og jeg savner han når jeg ikke er med han. Jeg savner han nesten når jeg er med han også. Og så langt har han vist at han kan takle mye rart jeg kan finne på å si/gjøre/feiltolke, og han klarer til og med å like meg bedre for noe av det. Det må være en av tingene jeg setter mest pris på i han. At han liker meg? Wtf? Aaah jeg klarer ikke å se når jeg er fornuftig og når jeg tilter litt lenger.

Men jeg vet ikke helt hvordan han vil håndtere resten. Nå påstår ikke jeg at jeg er den personen som har mest issues her i verden, alle har jo sitt, men jeg har ikke vært spesielt åpen angående mine. Han vet at det er noe. Men han ser at jeg ikke klarer helt å slappe av, så han sier at han ikke trenger å vite det. Men han kommer til å få vite det en dag. Hvis dette varer. Og jeg synes på en måte det er litt urettferdig av meg å vente til han har investert så mye i meg at det ikke er så lett å backe ut, men jeg klarer ikke å bare spy ut galskap på han heller. Jeg vet at jeg er redd for hvordan han vil reagere, men jeg vet ikke hva slags reaksjon jeg er redd for. Jeg klarer ærlig talt ikke å se for meg en eneste reaksjon, men det er vel kanskje det ukjente jeg er redd for.

Reklamer

Posted on mai 5, 2011, in 1 and tagged , , , , , . Bookmark the permalink. 2 kommentarer.

  1. Noen ganger er det kanskje like greit å kaste seg i det? Jeg tenker at hvis man går og nager på noe for lenge, så kan det overskygge alt det fine man kunne opplevd.. Lykke til 🙂

  2. TheKNUTSresidens

    Vel, høres ut som meg, da jeg først innledet forholdet til samboeren min.. Jeg har vært dyktig i alle år, dyttet vekk problemer og issues. I alle fall vekk fra andre.

    Og han tålte mye fra meg. Han ble. Men etterhvert fant jeg ut at hvis det skulle bli noe ekte mellom oss, eller sjansen for noe ekte – måtte jeg tilstå. Og etterpå var han.. lettet. Ikke fordi det var småplukk jeg kom med, men fordi han forstod og han visste. Og fordi da forstod han mer mer og ville kjenne meg mer enn han allerede gjorde.

    Det var noe av det skumleste jeg har gjort i hele mitt liv, men jeg var heldig.. 🙂

    Jeg får litt samme følelsen av fine fyren min. Hver gang jeg slipper taket litt, så får jeg så mye trygghet og bekreftelse tilbake at jeg nesten ikke vet helt hvor jeg skal gjøre av meg 🙂

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: