Sorg.

Jeg vet at det å slipp på sorgen ikke er det samme som å gi slipp på personen. Jeg kan slutte å sørge. Jeg trenger ikke å være lei meg når jeg tenker på han for å vise at jeg savner han.

Men jeg klarer ikke å stoppe meg selv. Det er så mye forvirring og savn og sorg. Det er håp og håpløshet om hverandre.

«Lost at sea.» Det er så typisk deg! Du måtte alltid skille deg ut. Hadde alltid noen vanvittige historier. Kom tilbake og fortell oss om dine nyeste eventyr! Hvor har du vært siden den ettermiddagen 27. november?

Vi er så mange som savner deg, Mats. Kom tilbake til oss.

Reklamer

Posted on februar 6, 2012, in Uncategorized. Bookmark the permalink. Legg igjen en kommentar.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: