Category Archives: 1

Å vise han bloggen.. eller å ikke vise han bloggen..

Jeg vet ikke helt. En del av meg føler at det skjer før eller senere. Han finner den. Hvis han ikke har funnet den enda. Jeg vet at han har hatt muligheten, spørsmålet er bare om han har innsett at han har hatt muligheten. Jeg tror ikke egentlig det.

Men man vet jo aldri.

Og samtidig vil jeg ikke skjule den. Men det er jo et stort vindu inn i tankene mine, og i tillegg så kan innlegg lett mistolkes.

Ord jeg skrev for et år siden, eller en time siden for den saks skyld, trenger ikke å stemme lenger. Oftest er innleggene mine bare basert på en følelse jeg har der og da, og det hele er veldig kortvarig. Jeg håper at hvis jeg samler opp nok mot til å vise han den så vil han forstå det, og stole på det jeg sier fremfor det jeg skriver.

Reklamer

Kjæreste-Ferox – stakkars fyr..

Hvordan i all verden skal han kunne takle alt jeg har å komme med i form av mindreverdighetskomplekser, generell stahet, daddy issues og diverse hangups? Han har aldri bedt om det. Det er ikke hva han meldte seg på.

Han er en fantastisk fin fyr. Jeg blir veldig glad og så teit at jeg blir helt flau når jeg er med han, og jeg savner han når jeg ikke er med han. Jeg savner han nesten når jeg er med han også. Og så langt har han vist at han kan takle mye rart jeg kan finne på å si/gjøre/feiltolke, og han klarer til og med å like meg bedre for noe av det. Det må være en av tingene jeg setter mest pris på i han. At han liker meg? Wtf? Aaah jeg klarer ikke å se når jeg er fornuftig og når jeg tilter litt lenger.

Men jeg vet ikke helt hvordan han vil håndtere resten. Nå påstår ikke jeg at jeg er den personen som har mest issues her i verden, alle har jo sitt, men jeg har ikke vært spesielt åpen angående mine. Han vet at det er noe. Men han ser at jeg ikke klarer helt å slappe av, så han sier at han ikke trenger å vite det. Men han kommer til å få vite det en dag. Hvis dette varer. Og jeg synes på en måte det er litt urettferdig av meg å vente til han har investert så mye i meg at det ikke er så lett å backe ut, men jeg klarer ikke å bare spy ut galskap på han heller. Jeg vet at jeg er redd for hvordan han vil reagere, men jeg vet ikke hva slags reaksjon jeg er redd for. Jeg klarer ærlig talt ikke å se for meg en eneste reaksjon, men det er vel kanskje det ukjente jeg er redd for.

Har ikke alle liv, også Osama Bin Ladens, en egenverdi?

Jeg synes det er så sykt skremmende hvordan ”verden” har reagert på nyhetene om drapet på Osama Bin Laden. Skal jeg dømme ut fra diverse Facebook-oppdateringer, nyhetsoverskrifter og offentlige uttalelser, ser det ut som om et absolutt flertall både i Norge og ellers, er for dødsstraff.

hateline-osama-dead-020511

Jeg vil absolutt ikke påstå at mannen ikke var en terrorist og forårsaket det at mange uskyldige liv har gått tapt. Jeg forsvarer ham ikke et sekund. Men jeg mener at dødsstraff hører middelalderen til, og at et moderne samfunn bør vite bedre.

Og ikke bare blir det akseptert at han har blitt drept, folk hyller staten som gjennomførte dette, og uttalelser som ”Rot in hell”, ”burn in hell” og så videre dukker opp i nyheter og sosiale medier. Det er faktisk en feiring av et dødsfall. Og det er helt uforståelig for meg at flertallet kan være så respektløst.

Jeg mener at livet i seg selv har en verdi, uansett hva en person har brukt det til. Det at USA ville ha denne mannen død er en ting, mange stater benytter jo fortsatt dødsstraff. Men det å feire dette i etterkant? Jeg klarer ikke å forstå det.

hateline-osama-dead

Nå sikter jeg selvsagt ikke til dem som har mistet noen kjære i for eksempel terrorangrepet 11. september 2001. Når noe slikt påvirker en selv så nært, så har jeg ingen forventninger til at folk skal tenke på samme måte som jeg gjør nå. Men det er jo tross alt en grunn til at vi ikke lar pårørende sette straffen når en kriminell handling er begått? Vi har uavhengige domstoler nettopp fordi folk flest ikke klarer å tenke klart og holde seg fornuftig og rettferdig i en slik situasjon. Hadde noe skjedd med for eksempel min nære familie så er jeg sikker på at jeg ville blitt veldig for dødsstraff jeg også. Men sånn fungerer systemet takk og lov ikke.

Og derfor er jeg veldig overrasket over at ”folk flest” reagerer på denne måten. Jeg har ikke sett noen som deler mine bekymringer angående dette, og det synes jeg er veldig skremmende. Er ikke et menneskeliv verdt mer enn dette, til tross for at denne situasjonen setter dette veldig på spissen?

Og hvis ikke, hvor går grensen for å bli behandlet som dette? Ved terrorangrep? Drap? Voldtekt? Vold?

Hva tenker du på når du sitter på bussen?

I de gamle dager, da Ferox fortsatt var urørt og ukysset.. vel… jomfru ihvertfall, så lurte jeg veldig på hvordan det var å ikke være det. Gjorde ikke vi alle?

Vel, jeg husker spesielt at når jeg satt på bussen så pleide jeg å se meg rundt på alle menneskene rundt meg som var eldre enn meg. Og jeg pleide å lure på hva de satt og tenkte på. Jeg forestilte meg at alle satt rundt meg og tenkte på hvordan det var å ha sex og hvordan det var sist gang de gjorde det eller den første gangen de hadde gjort det. Kanskje fantaserte de om neste gang? Jeg var grusomt nysgjerrig og kunne ikke se for meg at de kunne tenke på noe annet.

Jeg fortalte etterhvert meg selv at det var latterlig, disse menneskene satt ikke bare på bussen og fantaserte hele tiden om forrige gang de hadde sex.

Først nå, mange år senere, kom jeg på dette da jeg satt på t-banen her om dagen og våknet med et rykk fra en spesielt heftig fantasi. Tror nok ikke jeg tok så fryktelig feil, jeg..

I de gamle dager, da Ferox fortsatt var urørt og ukysset.. vel… jomfru ihvertfall, så lurte jeg veldig på hvordan det var å ikke være det. Gjorde ikke vi alle?

En åpenbaring

Venninner altså! Hva skulle man gjort uten dem..

Noen ganger kan de slå deg i ansiktet med det mest åpenbare som du aldri ville kommet fram til selv.

CR er jo så langt unna Eksen som man kan komme egentlig, både fysisk og psykisk og alt! Kanskje man kan ha flere typer og kanskje smaken forandrer seg etterhvert som tiden går.. Hvem skulle trodd det?? 😛

Highs & lows

Jeg skjønner bare ikke helt hva han gjør med meg. Det virker ikke som om jeg er typen hans.

Jeg har stalket eksene hans på Facebook (ingen grunn til å late som noe annet 😉 ), og de er så fjernt fra meg og hvordan jeg er.

Jeg lider ikke noe vesentlig av dårlig selvtillit eller dårlig selvbilde eller noe. Jeg er relativt trygg på meg selv. Det jeg ikke er trygg på er andre. Og når jeg ser hvor klassisk perfekte de er fysisk, og de ser ut som noen morsomme og relativt interessante personer.. Så lurer jeg litt på hva i all verden han gjør med meg?

Det finnes fantastiske mennesker der ute!

Jeg har akkurat fått århundrets største åpenbaring og overraskelse! Det finnes noen utrolige mennesker der ute!

På mandag var jeg på date med en veldig hyggelig fyr, og jeg hadde en veldig koselig kveld. Han er en supertrivelig person. Han overøser meg med komplimenter, og ikke bare sånn «du har fine pupper», men sånne godt gjennomtenkte komplimenter som man skjønner at han mener. Komplimenter på personlighet, komplimenter på livsstil, og de viser virkelig at han er oppmerksom og genuin.. Jeg har aldri fått så hyggelige og troverdige komplimenter før i mitt liv!

Men.. Det er jo selvsagt et men.. Hva er det med oss jenter og good guys?! Det er bare ingen sommerfugler der, uansett hvor hardt jeg måtte prøve. Denne mannen krysser av punkter som jeg aldri har opplevd at noen menn har nærmet seg, men så mangler det også noen litt viktige punkter. Jeg var usikker, så jeg ble med på date, men jeg fikk bekreftet at det ikke er noen fremtid for oss to. Til tross for at vi allerede hadde date to planlagt før vi dro på date en, vi skulle nemlig på galla neste uke også (note to self: avtal en date av gangen..).

Etter å ha gruet meg til å fortelle denne mannen hva jeg føler (eller ikke føler) i fire dager, kom jeg fram til at det bare måtte gjøres. Heller før enn senere. Så jeg tok mot til meg og sendte en melding og forklarte at jeg hadde hatt den hyggligste daten min på to år (siden jeg ble singel), men at kjemien ikke var helt på plass. Jeg visste han ville bli skuffet, han hadde gjort det veldig klart at han var veldig interessert, og man vet jo aldri hvordan folk vil reagere på sånt.

Men nå kom det herligste svaret i verden, som viser hvor fantastisk dette mennesket er:

«Hei, tusen takk for at du er ei så fantastisk bra jente at du sier ifra. Du var også den koseligste daten jeg har hatt på to år 🙂 liker deg veldig godt og hadde gledet meg til å dresse meg opp med deg på galla med kjendiser og bra musikk neste helg, men jeg har latt vær å ta kontakt de siste dagene fordi jeg forstod du var usikker. Du blir vanskelig å overgå for alle de andre fiskene i havet. Lurte litt på om jeg kunne ha funnet Nemo 😉 tolket meldinga di som hadebra, så da vil jeg bare si tusen takk for at du har fått meg til å smile utrolig mye den siste uka 🙂 et siste kyss fra meg»

Det finnes fortsatt fantastiske mennesker der ute, og du vet aldri hvor og når du kan bumpe inn i dem 😀

God helg!

Hvilke spørsmål man bør stille på første date og andre innsikter!

Et av mine nye yndlingsnettsteder om dagen er definitivt OkTrends, statistikkbloggen til en stor internettdatingside fra USA, OkCupid. Beskjedent nok kaller de seg «The best dating site on Earth», og de har 7 millioner aktive medlemmer.

Fra alle disse medlemmene får de en god del statistikk angående holdninger, meninger og dating, og genialt nok bruker de denne til å avsløre diverse mønstre i befolkningen når det gjelder alt fra populariteten av kløft i profilbilder, til etnisk tilhørighet, seksuell legning og religion på datingmarkedet (visste du for eksempel at folk som har iPhone har høyere antall seksualpartnere enn andre?). Selvsagt er det ikke spesielt vitenskapelig, men moro er det allikevel, og jeg tror nok ihvertfall noe av det de kommer fram til stemmer ganske godt overens med virkeligheten.

En artikkel jeg syntes var spesielt fantastisk gjaldt hvilke spørsmål man bør stille på første date. Spørsmål man har på en første date bør fortelle deg noe interessant om personen, men de bør helst ikke være så personlige at du skremmer dette nye menneske bort med en gang. Derfor har geniene bak OkTrends funnet ut at dersom du vil vite om det er sannsynlig at det blir noe på deg etter daten, så må du spørre om vedkommende liker øl. Hvorfor? Fordi kvinner og menn som liker smaken av øl oftere har sex etter første date enn resten av befolkningen!

I tillegg kan det være fint å vite at det er store sannsynligheter for at han eller hun du har funnet  på en nettdatingside sannsynligvis er omtrent 5 cm lavere, og de tjener ca. 20% mindre enn det profilen deres oppgir. Dessuten kan det lønne seg å fremheve de sidene ved seg selv som man helst forsøker å skjule!

I ❤ statistikk!

Litt oppgitt over meg selv noen ganger.

Er det ikke merkelig hvordan du kan kjenne et menneske inn og ut, også plutselig forandrer de seg og virker totalt fremmede? Vel, det skjedde kanskje ikke så plutselig. Jeg vet ikke. Det kjentes plutselig. Vi bodde sammen i tre år. Jeg visste hva han tenkte før han selv visste det. Noen ting trengte vi ikke å snakke om, jeg kunne ha hele samtalen inne i hodet mitt, for jeg visste hvordan han ville svare.

Og plutselig forsvant han ut av livet mitt. Og han gjorde en helomvending. Plutselig var ikke jeg det viktigste i livet hans lenger. Plutselig stolte han mer på andre enn på meg. Det var et skikkelig hardt slag i ansiktet. Jeg kan fortsatt ikke helt tro eller forstå det. Plutselig var han et helt annet menneske. Et jeg ikke kjente igjen. Dette mennesket hadde hans stemme, men ingenting annet.

Snart har det gått to år. Jeg veksler fortsatt mellom sinne, skuffelse, tristhet og lettelse når jeg tenker på han. Jeg tror jeg tenker på han nesten hver dag enda, på en eller annen måte. Tenker han på meg? Jeg kjenner meg bitter og sjalu, men vet ikke hvorfor.

Jeg vet at det er for det beste at vi ikke har kontakt. Det var det jeg som bestemte, han syntes ikke det var nødvendig. Jeg sa at det ble for vanskelig å komme over han hvis vi skulle ha kontakt. Han var forståelsesfull, men hadde ingen faktisk forståelse. Jeg kjenner meg bitter og sjalu igjen.

To år? Seriøst? Holder ikke det?

Sex og markedsføring.

Min erfaring med å sjekke opp jenter er nok i aller høyeste grad teoretisk, men i og med at jeg er en selv, så har jeg i det minste litt innsyn i hvordan vi tenker. Og jeg tror at en av de beste måtene du kan få en jente i seng på er å sørge for at hun vet hva hun får. Så lenge dette er positivt vel å merke 😛

Når en jente vurderer om hun skal ha sex med deg, så blir alt du gjør overført til noe seksuelt. Flink til å danse? Da kan du nok bevege deg bra i senga også. Tar du kontroll i sosiale situasjoner? Da er du nok selvsikker og kanskje litt dominant hvis vi hopper i høyet med deg. Litt usikker og nølende? Turn-off!

Litt enkelt sagt, hvis vi ikke er ute etter et forhold, men åpne for å ha sex, så vil vi ha en som kan levere. Ingen vits i å kaste bort tiden med en som virker som om han ikke vet hva han gjør.

Dette er stort sett ikke en vurdering som skjer på et bevisst nivå fra jentenes side. Denne teknikken fungerer selvsagt ikke alltid heller, det er nok av selvsikre mannfolk der ute som er clueless mellom laknene.

CR har et veldig positivt syn på seg selv, og man skal ikke se bort fra at det var en viktig faktor for meg. Jeg følte meg rimelig sikker på at det å oppleve denne fyren i senga ikke ville være noe jeg ville angre på, og det hjelper selvsagt når han dytter deg opp mot en vegg og hvisker nøyaktig hva han har tenkt til å gjøre med deg inn i øret ditt. Se på det som en slags reklame. Du kjøper ikke et produkt før du vet at det leverer det du vil ha, og jo mer du vet om hva du får, jo lettere er det å bestemme seg for om dette er noe for deg.

Desverre er det ikke noen markedsføringslov når det gjelder sex, ei heller noen angrerett. Gjort er gjort, og pult er pult. Det virkelige svaret på hvordan han oppfører seg i senga får du ikke før du faktisk har prøvd, og mange kan drive med feilaktig markedsføring uten at du kan søke om noen slags erstatning for knuste forventninger av den grunn. Som jeg har erfart, så kan det overraskende lett vise seg at herremannen er veldig flink til å reklamere, men elendig til å levere*.

Allikevel så virker det som om denne vurderingsmetoden stort sett stemmer. En mann som er sikker på seg selv og har en liten dose selvironi kan lett vise seg å være et kupp i sengehalmen. Det er få ting som pirrer en jentes interesse mer enn å ha en diger gulrot (rent figurativt selvsagt 😉 ) dinglende rett innenfor rekkevidde!

*Disclaimer: Jeg er egentlig av den oppfatning at hvis man har bare elendig sex, så er man sannsynligvis elendig i senga selv, og da får man heller gå inn i seg selv og rette opp fremfor å skylde på partneren. Men, enkelte ganger er det faktisk ikke meg, det er deg 😛