Category Archives: Uncategorized

Blogge igjen?

Jeg vurderer å begynne og blogge igjen. Ikke morsomme og interressante poster. Bare vanskelige og tunge.

Men jeg vet ikke helt. Når jeg skriver så tvinger det meg til å tenke på vanskelige ting, og livet blir litt vanskeligere også. Mens når jeg ignorerer problemene, så går alt så mye bedre, og jeg føler meg virkelig lykkelig. Men jeg lurer på om det kanskje er noe terapeutisk ved å skrive og tenke også. Kanskje ting kan bli bedre, i stedet for at jeg bare ignorerer alt som er vondt. Jeg vet ikke.

Reklamer

Sorg.

Jeg vet at det å slipp på sorgen ikke er det samme som å gi slipp på personen. Jeg kan slutte å sørge. Jeg trenger ikke å være lei meg når jeg tenker på han for å vise at jeg savner han.

Men jeg klarer ikke å stoppe meg selv. Det er så mye forvirring og savn og sorg. Det er håp og håpløshet om hverandre.

«Lost at sea.» Det er så typisk deg! Du måtte alltid skille deg ut. Hadde alltid noen vanvittige historier. Kom tilbake og fortell oss om dine nyeste eventyr! Hvor har du vært siden den ettermiddagen 27. november?

Vi er så mange som savner deg, Mats. Kom tilbake til oss.

Reaksjon

Da har han sett bloggen. Reaksjonen?
«Jeg kunne ikke blitt mer overrasket om du fortalte meg at du egentlig var en superhelt! Eller at du hadde penis.»

Kan man forvente å være førsteprioriteten?

Jeg liker at han har noe han brenner for, en lidenskap. Jeg elsker å ha lidenskapelige mennesker rundt meg, de er alltid mest interessante og inspirerende.

Og jeg trodde aldri at det ville oppstå en situasjon hvor jeg ville komme i noen form for konkurranse med dette, tvert imot så så jeg på dette som et område hvor jeg kunne hjelpe og støtte og delta til en viss grad.

Men nå blir det mer og mer klart at det er vanskelig. Jeg tror han sliter med tidsfordelingen og prioriteringen, og jeg vet ikke hvordan det skal gå. Jeg har alltid tenkt at lidenskapen hans må gå først, uten den så er han for det første ikke den samme mannen jeg er så glad i, men i tillegg så tror jeg han trenger det for å være lykkelig. Og jeg tror ikke han hadde klart å stoppe uansett, det er så viktig for ham.

Allikevel var det litt av et slag i ansiktet da jeg innså at jeg ikke prioriteres. Jeg hadde ikke tenkt så mye over det, men når jeg sier at han setter dette over meg så sier han ikke noe imot det. Og jeg ble litt overrasket over at jeg ble så overrasket. Jeg visste det jo egentlig, men det er veldig annerledes å høre det bli sagt høyt.

Ord holder ikke

Dette blir ikke det innlegget jeg egentlig vil skrive.

Ord holder ikke, uansett hvor mye tanke og hvor mange tårer som ligger bak. Så i stedet vil jeg bare legge ut en video, av to gutter som bare var to gutter med en lidenskap og et par mikrofoner da jeg møtte dem på sommerleir på Utøya for mange år siden. Da Utøya enda var synonymt med sommer og lek, og ikke minst med sang til langt på natt i Bolsjevika. Siden da har de blitt mye mer kjent og mye mer verdensvant, men de kan fortsatt få sagt det på en måte som jeg ikke klarer. Ikke bare gjennom ord, men rett til hjertet.

Surrehue + frk. stress

Det er så utrolig sant: det vi liker mest ved personer er ofte også det som kan gå oss mest på nervene.

Jeg beundrer virkelig måten han ser på tid. Han tar ting som det kommer, og planlegger sjeldent dagene sine i særlig stor detalj. Det må jo gi en enorm frihetsfølelse, og fjerner sikkert mye stress.

Samtidig som jeg setter veldig stor pris på denne egenskapen hos ham, så kan det irritere vettet av meg til tider! Det som gjør ham så behagelig og beroligende å være med, gjør ham også temmelig upålitelig i mellom, og han har en tendens til å forvente å få vanvittig mye ut av dagene, og ser ut til å tro at han har flere timer enn oss andre per dag. Det hadde jo vært fint å ha det, men slike tankemønstre resulterer ofte i avlyning og omrokkering av planer.

Jeg tror vi er totalt omvendte på det ormådet. Jeg har en tendens til å planlegge ting i fryktelig små detaljer, overvurdere hvor lang tid ting tar, og stresse veldig mye.

Får håpe vi kan lære litt av hverandre, jeg vet at jeg ihvertfall gjerne kan slappe av litt mer!