Bloggarkiv

Reaksjon

Da har han sett bloggen. Reaksjonen?
«Jeg kunne ikke blitt mer overrasket om du fortalte meg at du egentlig var en superhelt! Eller at du hadde penis.»

Reklamer

Google Analytics ser deg

Så hvorfor ikke bare si det rett ut om man vet om bloggen?

Hvorfor kan den ikke bare få være i fred? Jeg er ikke interessert i at folk jeg kjenner skal lese den, ihvertfall ikke folk jeg ikke har invitert inn selv. Når man blir kjent med folk så filtrerer man ut det man ikke vil fortelle dem om med en gang. Da går det ann å holde ting for seg selv.

Men her inne så ligger jo sjela mi ute så folk kan se alle de sidene ved meg som jeg ikke har lyst til å vise med en gang. Og det blir vanvittig urettferdig når folk som du såvidt kjenner vet ting om deg som du ikke engang har fortalt dine beste venner. I tillegg er det veldig stort rom for feiltolkning her, for ikke å snakke om at det stopper meg fra å kunne uttryke meg fritt i framtiden. Jeg vil dømmes for den jeg er i virkeligheten, ikke for de tankene og sidene ved meg som ligger her ute. Vil du bli kjent med meg, så er det å lese ting her inne en dårlig idé.

Så hvis du vet om bloggen, så får du ihvertfall ha baller nok til å si det, jeg er ikke keen på folk som «sniker seg inn bakdøra» inn i hodet mitt.

Blogg og anonymitet

Jeg vurderer å fortelle en venn om bloggen min. Han er en av de beste vennene mine, om ikke den beste, og jeg vet at han er 100% til å stole på, og han ville aldri dømme meg eller se annerledes på meg for noe.

Allikevel så holder jeg litt tilbake. Jeg har tenkt på å fortelle han om bloggen flere ganger. Ferox og «jeg» er jo egentlig to veldig forskjellige personer, sånn på overflaten. Som de som har lest litt i bloggen min vet, så skriver jeg ofte hvis jeg er trist. Det kan gi inntrykk av at jeg er mye trist. det er jeg ikke, det er bare da jeg trenger å skrive. Av en eller annen grunn så er det visse følelser som jeg sjelden viser for noen i den «virkelige verden». Kanskje det er fordi jeg ikke vil bli sett på som «hun som drar ned stemninga». Kanskje det er fordi følelsene ofte er så ekte og dype at jeg føler at jeg aldri kunne forklart dem godt nok med ord, så hvis jeg fortalte vennene mine dette så ville de fått feil bilde. Andre bloggere kjenner meg jo ikke fra før, så det er kanskje ikke så farlig om de får feil bilde. Eller noe. Jeg er ikke sikker. Jeg vil vel bare ikke bli stemplet som trist og deppa, for jeg liker å være glad, og jeg vil at andre skal kunne være glade rundt meg.

Det er bare noen få mennesker som kjenner til både meg og Ferox. Og det har stort sett vært ved uhell og tilfeldigheter, så det har aldri egentlig vært noe jeg har valgt selv. Men nå vurderer jeg altså å fortelle en person om bloggen, helt frivillig.

Som sagt er jeg ikke redd for at denne personen skal se på meg noe annerledes. Det er vel heller hvorvidt jeg klarer å fortsette å skrive akkurat det jeg føler, uten å føle at jeg må sensurere meg selv. Jeg tror jeg kan det. Men når man først har fortalt om noe sånt, så kan man jo ikke akkurat ta det tilbake.

Er det noen andre som har fortalt venner eller kjente om bloggen, og i så fall, har dere angret? Eller er dere fornøyde med det?

Blogg på trynet

Ja, bloggen er litt gnøkka i snuffelen for tiden, sånn blir det når sånne som meg forsøker å fikse på toppbilde og bakgrunn og det som verre er. Det jobbes med!

(og hvis noen vet hvordan jeg kan endre bakgrunnen min, så tar jeg imot hjelp med stor stor takk!)

Shiiiit!

Faen! I går skulle sende en fil til en viss person som jeg har snakket mye om her på bloggen, så jeg la den til en epost og sendte den av gårde. Så får jeg spørsmålet «hva for en epostadresse er dette?» og jeg får hjertet helt i halsen!

Jeg hadde, ved et uhell, sendt eposten fra feil adresse! Jeg brukte bloggeposten! Og googler man den kommer man rett hit! Shiiiit! Jeg prøvde meg på en bortforklaring om at det var en gammel adresse jeg ikke har brukt på lenge, men vet ikke helt om han kjøpte den! Jeg ville definitivt vært nysgjerrig nok til å prøve å sjekke det ut litt, er han?? Må jeg starte ny blogg??

Hjelp!

Pels – Mine tanker rundt et blogginnlegg

Pels er så utrolig stygt!

Jeg kan snakke om hvor lite politisk korrekt det er. Jeg kan snakke om hvor dårlig dyrene blir behandlet. Om små bur og unaturlige forhold. Likegyldige oppdrettere. Umoralsk statsstøtte. Jeg kan snakke om hvordan det påvirker de naturlige økosystemene våre. Jeg kan snakke om hvordan det sender signaler om ulikegyldighet mot dyr til barna dine. Jeg kan snakke om ulovlig jakt. Jeg kan snakke om utrydningstruede arter. Jeg kan snakke om minst like varme alternativer. Jeg kan snakke om moter. Jeg kan snakke om verdien av et liv. Men jeg får liksom ikke sagt det bedre:

Pels er så utrolig stygt!

Mine nyttårsforsetter for 2010

Ok, så er det kanskje fortsatt litt tidlig å begynne å tenke på nyttårsforsetter, men jeg har aldri hatt noen før så jeg er vel litt ivrig. Jeg har bestemt meg for at i 2010 skal det skje noen fine forandringer! Her er lista jeg har laget så langt:

  1. Innen 2010 er over skal jeg ha skaffet meg en hund. Dette er noe jeg har tenkt på lenge, men det må fortsatt organiseres litt før jeg er klar for å skaffe hund. Det største problemet er at jeg ikke kan ha hund i den leiligheten jeg leier nå, og jeg nøler veldig med å flytte herfra siden leiligheten er helt perfekt for meg på alle andre måter. Den ligger veldig sentralt til, er veldig stor og moderne og prisen jeg betaler er latterlig billig. Derfor frister det lite å bytte den ut med en mindre, mer nedslitt, mindre sentral og antageligvis dyrere leilighet, og jeg har blitt veldig bortskjemt nå som jeg har bodd her alene så jeg tror jeg ville syntes det var vanskelig å bo sammen med noen andre. Jeg har tenkt på å kjøpe, men vet ikke helt om jeg ville ha råd ettersom jeg snart er student igjen. Samtidig er dette en helt perfekt tid å skaffe hund siden jeg som student ville hatt mye tid å bruke på hunden, og jeg ville også vært mer fleksibel tidsmessig. Jeg vet at hvis jeg venter til jeg jobber fast så vil jeg angre på det siden det ikke er lett å oppdra en valp når man jobber 7-8 timer om dagen. Ikke er det veldig rettferdig mot bikkja å ha den hjemme alene så lenge av gangen heller.
  2. Kjærlighetslivet mitt skal komme mer på plass. Etter bruddet med eksen tidligere i år er jeg fortsatt et godt stykke unna det å være over han og klar for å komme meg videre, og selv om jeg ikke akkurat satser på å ha noe nytt forhold innen 2010 er omme, så håper jeg på å i allefall ha innsett at det er mange andre (minst) like gode menn der ute og venter.
  3. Jeg skal gjøre framskritt på karrierefronten. Dette høres ganske løst ut, og det er det. Poenget er at jeg skal ha gjort noe (annet enn skole) som drastisk forbedrer sjansene mine for å få drømmejobben etter endte studier. Eksempler på dette kan være å skaffe en relevant deltidsjobb eller å drive med frivillig arbeid for en organisasjon jeg kunne tenke meg å jobbe for.
  4. Jeg skal bli flinkere til å blogge. Det har vært ganske stille her i det siste, og det har vært delvis fordi jeg har vært på reisefot, men det har også litt å gjøre med latskap. Jeg er veldig glad i å blogge siden det er en veldig fin måte å få utløp for tanker og følelser, men jeg er ikke så flink til å starte blogginnlegg. Av en eller annen grunn ser jeg på det å ta fram dataen og logge inn på bloggen som noe som krever mye energi enda det er helt latterlig. Så jeg skal bli flinkere til å overkomme det, for når jeg først er her inne så er det jo fint.

Dette er alt jeg har kommet på fram til nå, men det er mulig jeg finner ut av flere ting jeg vil gjøre/oppnå etterhvert. Jeg er fornøyd med lista, og jeg tror virkelig jeg kan gjøre det hvis jeg prøver. Kanskje med unntak av nr. 2, for den er det ikke så mye jeg kan gjøre noe med på et bevisst plan, det er vel heller bare noe som skjer av seg selv. Men jeg håper på å kunne krysse av hele lista, så det blir spennende å se om jeg får det til. 2010 kan bli et veldig fint år 🙂